Stemmen inne i hodet

Har du lagt merke til den lille stemmen i hodet som alltid har en mening om alt, som sår usikkerhet om alt du er og gjør – den stemmen som sier at «jeg har da ikke en stemme i hodet»? Velkommen til sinnet ditt! Det viktigste du noen gang kan gjøre i livet ditt er å lære deg til å lytte til det som skjer i hodet ditt til enhver tid. Kun gjennom bevissthet om vårt indre, kan vi lære oss å gå forbi det og finne indre ro og frihet fra irritasjon, melodrama og lidelse.


Bli kjent med deg selv

Gjør deg selv en tjeneste: Enhver anledning du har der du ikke trenger å konsentrere deg når du gjennomfører en oppgave – enten du står i dusjen, kjører bil, sitter på offentlig transport, venter på noen, titter ut av vinduet, dagdrømmer – lytt til den indre dialogen som foregår inne i hodet ditt. Snart vil du oppdage at stemmen inne i hodet snakker kontinuerlig og uten stans. Det er aldri helt stille der inne. Vi tenker på en hendelse fra gårsdagen der noe fint skjedde. Vi tenker på hvor vanskelig fjoråret var økonomisk og bekymrer oss for at det kan skje igjen. Vi tenker på et annet menneske vi skulle ønske vi ser oftere. Vi tenker på en vond hendelse vi aldri har klart å legge bak oss. Vi tenker på hva vi har sett på tv og hva vi skal se på tv senere. Vi tenker på hvor vi har lyst til å dra på ferie og at vi kanskje ikke har råd. Vi tenker på ekskjæresten vår og blir lei oss eller sinte. Og ikke minst tenker vi de samme tankene vi har tenkt før om igjen og om igjen. Det er som om repeat-knappen står på og vi går sirkel. Av og til er det rolig innvendig og vi tenker på at vi har det bra. Andre ganger er det som en storm, og vi sier og gjør ting vi aldri ellers ville gjort. Av og til tar vi avgjørelser midt i emosjonelle situasjoner som kan endre et helt liv.


Det vi vil oppdage når vi begynner å observere oss selv er at tankene vi gjør oss i svært liten grad er av verdi. Ikke bare har vi tenkt det meste allerede og kommer til å tenke det vi tenker på akkurat nå igjen, men i tillegg er vi splittet. Vi tar begge sider av en sak og argumenterer med oss selv. «Skal jeg tørre å si opp jobben min? Jeg har det jo bra der jeg er... Men jeg kjeder meg og ønsker meg utfordringer, og arbeidsinnsatsen min settes ikke pris på. Men det er jo en risiko i dagens situasjon og kanskje må jeg ta til takke med noe verre hvis jeg ikke finner det jeg har lyst til... Men jeg orker jo ikke mer! Men hva om det går galt?» Hadde vi observert et menneske som snakket høyt til seg selv på denne måten hadde vi lurt på hva vitsen var, for hun vet jo alltid svaret uansett. Men dette er realiteten i vårt indre liv.


Selv på vei til vårt eget bryllup dukker den lille stemmen opp og tviler på om vi er klare til å ta steget og minner oss om at sist vi var forelsket og trodde det var for livet så gikk det veldig galt. Hadde vi hatt en person ved siden av oss som hadde sagt dette der og da hadde vi bare ignorert dem og tenkt at de ikke vet bedre. Men når det kommer inne fra oss selv tror vi at det på noen måte er viktig og at vi trenger å overbevise oss selv om det motsatte. Så vi begynner å argumentere mot oss selv for å ”overbevise sinnet vårt.” Hadde tankene våre vært stemmen til en virkelig person, kunne vi ikke ha beskrevet den personen på annen måte enn som en paranoid nevrotiker.


Vårt virkelige ”jeg”

Den gode nyheten er at den indre dialogen kun er summen av alle opplevelser og erfaringer vi har gjort oss gjennom livet (og kanskje bagasje vi bærer med oss fra før dette også). Vår kjerne, vårt virkelige jeg, den som leser denne teksten akkurat nå, er ikke disse tankene. Tankene er restene etter opplevelser, ting vi setter pris på og ikke liker, håp og frykt for fremtiden og smerte og skuffelser fra fortiden. Den virkelige menneskelige natur ligger bak dette. Sjelen, som den kalles i vestlig kultur, er det som er tilstede i alt som skjer og kun observerer det som til enhver tid skjer utenfor oss eller i vårt indre. I yoga kalles det vitnebevisstheten. Vi er vitnet som har en menneskelig opplevelse og som er tilstede på jorda akkurat nå i denne menneskelige formen.


Sjelens eller vitnets virkelige natur er ren bevissthet. Bevisstheten vår er det som gjør at vi opplever at vi er den samme personen nå som vi var da vi var ti år gamle. Det er den samme bevisstheten som stirret ut gjennom øynene til det ti år gamle barnet som den som stirrer ut gjennom våre øyne på denne teksten akkurat nå. Tiåringen var etter en vanlig definisjon et helt annet menneske: hun hadde andre interesser, verdier, venner og liv enn vi har nå. Men likevel er vi på en eller annen måte den samme.


Vi har alltid blitt lært opp til å identifisere oss med personen vi lever gjennom og personligheten vi har. Vi tror at alle tankene som farer gjennom hodene våre til enhver tid og alt det folk rundt oss mener om det vi sier og gjør, er vårt virkelige «jeg». Men er det vårt virkelige jeg som forhindrer oss fra å få sove om kvelden fordi vi er så bekymret for morgendagen - og som i tillegg blir oppgitt over bekymringene våre fordi vi heller burde latt være å bekymre oss så vi får nok søvn? Svaret er, som du kanskje har gjettet, at vår kjerne og virkelige natur er det som er bevisst på at vi ligger og bekymrer oss. Det er noe i oss som gjør at vi vet at vi bekymrer oss; som kan stå utenfor opplevelsen og se den objektivt selv om den er svært intens. Dette er bevisstheten vår eller sjelen vår. Dette er den delen av oss selv som gjør at vi ikke bare er en samling følelser og tanker som går på autopilot uten selvbevissthet.


Tilstedeværelse

Har du kanskje hatt en opplevelse der alt plutselig ble stille innvendig? Kanskje var det sjokk eller vantro som gjorde at verden sto stille en liten stund? Eller tok kanskje en fantastisk utsikt som plutselig åpenbarte seg pusten fra deg? Det er disse øyeblikkene som kan minne oss om hva det betyr å leve uten å være i tankenes vold: Å leve i frihet fra den indre tvileren som tar fra oss selvtilliten og ødelegger gode opplevelser fordi den henger seg opp i det som ikke er perfekt eller i henhold til forventningene våre. Det er kun gjennom å se vårt indre skuespill og melodrama at vi kan la det slippe taket over oss. Det er kun gjennom å kjenne oss selv at vi kan finne oss selv. Og det er kun gjennom å bli bevisste at vi kan få tilgang til det som ligger bak vårt begrensede menneskelige vesen: Det helgener og realiserte mennesker har lovprist gjennom årtusen.


Å lære seg å bli bevisst på sine egne tanker, er ikke alltid en enkel sak. Gjennom et langt liv har vi vært fullstendig identifisert med hver eneste tanke som har passert gjennom hodene våre, og tankene har representert vår eksistens. Når jeg har hatt en tanke om at kjæresten min såret meg fordi hun sa at jeg ikke bryr meg om andre mennesker, er dette hele min virkelighet. Det er jeg som er såret og årsaken til at jeg føler meg slik er kjæresten min. Snart er hodet mitt fylt av tanker som enten bekrefter hvor synd det er på meg fordi ingen ser meg og setter pris på meg, eller så blir jeg sint og skjeller ut kjæresten min inne i meg fordi hun ikke anerkjenner alt jeg gjør for henne og andre rundt oss og at det er hun som burde ta en titt på seg selv.


Den blå himmelen bak skyene

Likevel er bevissthet vår eneste vei ut av uføret vi befinner oss i. Vi må anerkjenne at vi har en liten nevrotiker i hodet, men at denne nevrotikeren er der fordi vi ikke har visst bedre. Det er ingenting å være lei seg eller skuffet over. Det er som et barn som hisser seg opp over barnlige ting. Det er bare slik det er akkurat nå. Det eneste og beste vi kan gjøre er å begynne å identifisere oss med kjernen heller enn dramaet. Vi er den blå himmelen som skyene beveger seg over. Skyene av tanker og følelser vil alltid komme og gå, av og til som lette, hvite skyer på en varm sommerdag, og andre ganger som en mørk storm som dekker over ethvert glimt av bakgrunnen. Men ved å hele tiden minne oss selv om at vi er bevisstheten som bevitner alt som skjer heller enn selve dramaet, kan vi langsomt og sikkert styrke denne delen av oss selv. Vi slutter å putte energi og oppmerksomhet inn i tankene. Vi slutter å gi dem livets rett ved å anerkjenne dem hele tiden. Så snart vi oppdager at vi tenker, slipper vi bare tanken som om den aldri har eksistert. Hvis vi begynner å tenke at den spesifikke tanken er viktig og forfølger hva den ”betyr,” gjør vi det vi har gjort hele livet og som har ført oss ut i dette uføret. I stedet slipper vi enhver tanke vi oppdager med den visshet at de ikke er oss. De er bare ekkoet av gode og vonde opplevelser; bekymring og forventninger.


Stemmen i hodet tar oss ut av øyeblikket; det eneste som eksisterer akkurat nå. Stemmen inne i hodet får oss til å tenke på fortid og fremtid heller enn situasjonen vi befinner oss i for øyeblikket. I stedet for å la oss leve fullstendig og i aksept med det som skjer akkurat nå, bærer tankene våre bevisstheten vår avsted til et indre liv som kun eksisterer i hver og en av oss. Men hver gang vi oppdager at vi tenker, kan vi bare slippe tankene uten å tenke mer. Vi kan søke stillheten og roen som ligger mellom hver tanke - den blå himmelen bak skyene - og sentrere oss selv i ren bevissthet, i ren tilstedeværelse og i ren tomhet. Og vi kan søke spirituell praksis og meditasjon som hjelper oss med dette. Vi kan meditere, drive med yoga, be, synge og danse. Men uansett hva vi gjør, kan vi alltid huske og søke den reneste og dypeste delen av oss selv. Gjennom oppmerksomhet vil bevisstheten sakte men sikkert gro. Og en vakker dag, sies det, vil vi våkne opp og se verden for det den faktisk er...











Dersom du ønsker å bli mer bevisst på deg selv og tankene dine, anbefales Eckhart Tolles bøker «Lev her og nå» og «En ny jord» eller «The Untethered Soul» av Michael A. Singer.


Transcendens.no 05.11.2012

Forsiden Å våkne Skriveri Kursoversikt Om meg Inspirasjon
Forsiden


Sjelens reise hjem kan ene og alene foretas av hver enkelt av oss.